Tanker som rir natten

Englene som falt ned i min seng, skal jeg sette fri med brukne vinger og torneglorier

Maanen skal være mine øine, den skinnende stierne mine ben, og her skal jeg vandre til evig tid

En krone for et øie som ser alt, tusind torner for en sønn som var alt

Tanker som rir natten

Naar maanen formørker solen i en dødelig dans, ber jeg moder jord opp til en siste vals

Vinger som tok oss over en brennende himmel, vinger som tok oss hjem